tirsdag 24. juni 2014

Kald sommertur

Forrige helg reiste jeg en tur på hytta med motorsykkel alene. Det var meldt bra vær, men jeg såg nok ikke så nøye på hvor mange grader det skulle bli. Det blåste og selv om solen skinte var det bare et par plussgrader da jeg og sykkelen kom til hytta fredag kveld. Må si jeg drømte om badstu og fyr i peisen siste stykket.

Siste tiden har jeg vært ganske inaktiv.  For en måned siden ble jeg og sykkelen rygget ned av en stor blå buss. Det kunne gått riktig gale, men heldigvis så han oss i ryggekameraet når sykkelen lå med forhjulet under bussen og jeg i asfalten. Vi reise opp sykkelen før vi tenkte på å ta bilde, men her ser dere merke av hånden min på bussen når jeg prøvde å leke "super woman" og stoppe den. Sykkelen fikk skader på skjermer og plastikk samt riper og jeg fikk en vond fot :-(

 

Både sykkel og jeg har vært hos "doktoren" og sjekket statusen og vi er i noe lunde stand begge to. Mangler forskjermen og det gjør at det spruter litt skitt særlig når det er vått. Jeg fikk hentet ut sykkelen etter taksering av skadene på eget ansvar, og kjørte den nesten 1000 kilometer forrige helg :-)
Foten har fått hvile litt lenger men denne helgen hadde jeg planer om en lengre testtur.

 

Det ble en kald fornøyelse å gå tur på fjellet lørdagen. Om natten hadde temperaturen vært nede ved 0-punktet og det blåste friskt. Måtte finne frem både votter og pannebånd. Foten klarte seg overraskende bra og det ble en greit tur fra hytta mot Søre knipen i terreng og på grusvei.

 

Etter en middagslur så jeg på "Fjasboka" på mobilen at Vettisfossen var blitt kåret til Norges flotteste foss. Se mer om det her: http://www.dagbladet.no/2014/06/19/tema/reise/fosser/karinger/norgesferie/33926511/
Da kom jeg på at jeg kunne ta en kveldstur i lavlandet å gå innover Utladalen.  Når jeg har alle veskene på sykkelen er det lett å få plass til alt kjøreutstyret der.  Så var det bare å ta sekken på ryggen å rusle innover folkevegen mot Vetti.

 

Først passerte jeg Avdalsfossen som er fin, men ikke fin nok til å være med i blant de flotteste i Norge.

 

Det var mye bedre temperatur i lavlandet og heller ikke noe vind. Deilig med sommer i den frodige Utladalen der planter og blomster står tett langs veien.


Det ble litt sent for å gå helt inn til Vesttisfossen, men en fin tur likevel :-) Neste gang får jeg gå litt lenger å beskue Norges flotteste foss. Turen inn til fossen anbefales og passer for alle. Se en turrapport fra tidligere her: http://turminner.blogspot.no/2012/07/utladalen-og-vettisfossen.html

Søndag ble det kjøring hjem via Tyinkrysset og Filefjell til en forandring. Der var så mye veiarbeid og strekninger med grus og store huller i veien,at det var ikke å anbefale for motorsykler uten forskjerm, men vi kom oss fint hjem :-)

lørdag 21. juni 2014

Bankers MC på fjelltur

På bankens siste julebord ble meg og Marianne presentert for hverandre og fant ut at vi begge hadde kjøpt oss ny motorsykkel. Vi ble etter kort tid enige om å starte en MC-klubb i banken. I vinter har vi derfor sendt ut e-poster og samlet en gjeng, laget side på intranett, hatt navnekonkurranse og planlagt turer. Navnet ble Bankers MC selv om jeg nok likte best BankIDdos :-)

Vår første helgetur skulle gå av stabelen fredag den 13. juni. Det var en del frafall av deltakere i siste liten, men den harde kjerne stilte bestående av Marianne på BMW R1200R, Kristian på BMW R1200RT, Egil på Triumph Tiger 800 og jeg på min lille og litt kollisjonsskadde Kawasaki Er-6N :-)

 

Jeg kjører til dagen sykkelen til jobb og parkerer på en liten plass på baksiden. Marianne hadde kvelden før vært å testparkert siden hun ikke hadde stått der med sykkel før. Greit å ha alt under kontroll når man skal på tur fredag den 13... Etter et møte i et annet bygg gikk jeg og noen kollegaer innom å så på de fine syklene våre. Da bemerket noen at Marianne hadde piggdekk.. Det var der en skrue ståene i fordekket på sykkelen hennes :-( Det ble derfor hektisk aktivitet og litt tidlig avreise slik at Marianne kunne få på et nytt dekk hos Ride. Så hektisk ble det at jeg falt og skrapte visiret på hjelmen. Like greit med en tur til Ride for å få nytt visir også..

 

Mens jeg og Marianne var på Ride kjørte gutta til Voss og innom Egil sin hytte. Vi møttes ved Gudvangen og kjørte derfor videre til Sogneporten for middag. Dessverre var vi så sene at den skulle stenge. Heller ikke i Lærdal var kafeer og veikroer åpne. Det ble derfor handling av mat på Årdalstangen og direkte tur til hytta mi. Vi fikk et ufrivillig stopp på en halv time pga tunnelarbeid. Har fikk vi vår første kjøreleksjon av Kristian. Det skulle bli flere leksjoner etter hvert. Veldig kjekt å ha med erfarne sjåfører som vil dele av sin kompetanse :-)

 

Sent fredag kom alle hele, men sultne til fjells på hytta min. Været var fantastisk - varm sommer og sol - og det skulle det fortsette med resten av helgen.

 

Neste morgen startet vi litt over kl. 10 med svingene ned til Øvre Årdal.  Kjekke veier å kjøre, men men her må man passe seg for hårnålsvingene inne i de mørke tunnelene. Og de svingene var bare barnematen når vi kom til svingene oppover Tindevegen mot Turtagrø.

 

Vi traff en masse biler og sykler som også var på tur på fjellveier. Ved bommen på toppen måtte vi betale for alle syklene med kort.

  

Vi stoppet et par ganger for å ta noen bilder av de fantastiske tindene med snø på. Så hadde vi et litte stopp i nødvendig ærend på Sognefjellshytta der langrennseliten var på treningsopphold, før vi hadde forsert Sognefjellet og var i Lom. Det ble lunsj på Lom bakeri og Kristian gav oss andre en alvorsprat.  Han mente at om vi skulle fortsette å kjøre så "sent" og stoppe "hele tiden", så ville vi ikke kunne kjøre hele den ambisiøse ruten vi hadde lagt opp...

 

Heretter ble det derfor høyere fart, få fotoseanser og kun nødvendige stopp for å fylle på væske eller kvitte seg med den.

 

Fra Lom til Stryn over Strynefjellet gikk det derfor radigt. Jeg lot de andre med større sykler, mer kåper og vindskjermer kjøre fra meg når farten ble for høy. De ventet på meg i veikanten innimellom, så det gikk greit. Vi kjørte hele veien i fantastisk natur med isblå vann, turkise sjøer, brusende elver, grønne daler og snødekte tinder :-) Norge er et utrolig vakkert land og det er virkelig mulig å bli nasjonalromantisk av en slik tur. 

Selv om hodet mitt er fylt av alle de fantastiske naturbildene, er det ikke mange av de som kan deles med dere. Jeg stoppet for å vaske visiret et par ganger og knipset litt samtidig, ellers så var stoppene stort sett på bensinstasjoner og parkeringslommer uten særlig utsikt.

 

Fra Stryn kjørte vi Utvikfjellet, videre til Jølster og til slutt over Gaularfjellet til Balestrand. Gaularfjellet var "juvelen i kronen"  og en godt bevart hemmelighet av en vei. Lite trafikk, morsom å kjøre og fantastisk natur :-)
De siste svingene ned så skummel ut fra toppen, men det gikk greit etter et par svinger og vi kom alle glade og fornøye ned.

  

Overnatting var bestilt på nydelige Hotell Kviknes i Balestrand. Vi rakk å skifte til pentøy og aftenkjole for damene samt ta en liten skål på balkongen, før middagen.

 

Det var en herlig lys sommerkveld med flott temperatur og nesten fullmåne over Sognefjorden.  Vi måtte likevel i seng i rimelig tid siden det skulle kjøres også på søndag. Søndag morgen var Marianne på joggetur og jeg på spasertur før frokost. I tillegg fikk vi tid til en forfriskende dukkert i Sognefjorden.

  

Tilbaketuren gikk vestover langs Sognefjorden, men et kort stopp i Høyanger der både Marianne og jeg har bodd.  De siste leksjonene til Kristian fikk vi på fergekaien i Lavik. Usikkert hvor langt vi kom i rekken, men tror at leksjon 8. var knekk av hode, 9. sjekk oljen og 10. fergetransport. Vi ser frem til flere leksjoner på neste tur :-)
Fra Oppedal gikk det raskt og greit hjem på kjekke veier via Romarheim med kun et kort stopp ved Fyllingsnes.

Totalt kjørte vi nærmere 1000 km mest på fjellveier: Bergen - Voss- Lærdal - Årdal,  Tyin-Årdal, Tindevegen, Sognefjellet, Strynefjellet, Utvikfjellet, Gaularfjellet, Balestand - Lavik, Oppedal - Romarheim - Bergen. Ikke blir man sliten av slik kjøring heller, man bare ligger på "lading" hele veien :-) Etter min mening er MC-kjøring er en form for ekstrem Mindfulness der man virkelig er være tilsted i nuet.

Marianne konkluderte etter turen at vi nå bare kunne legge ned Bankere MC. Denne turen var så fantastisk at ingenting kan toppe dette. Det er vi nok ganske enig med alle, men vi mente også at en tur som bare er på 20% av dette nivået likevel er en bra tur. Turkomiteen bestående av Marianne og meg vil nok gå i gang om ikke så lenge med planlegging og værbestilling for neste turen til Bankers MC!