søndag 6. oktober 2013

Uten hund :-(

Jeg kjørte opp til hytta i går uten Zappa. Dette er den første og forhåpentligvis den tyngste turen uten min beste venn og turkamerat. Torsdag gikk vi vår siste tur sammen før han reiste til de evige jaktmarker. Jeg har skjønt at han var syk, men håpet om at han ville komme seg har vært der helt til dyrlegen fant en stor kreftsvulst i milten på mandag. Jeg ønsket å ta han med en siste tur på hytta, men det gikk så fort nedover og doktor dyregod anbefalte det ikke. Den vanskelige avgjørelsen måtte derfor tas for at han skulle slippe å lide mer.

 

 Av-Zan-Iaz Captein Zappa som var han fulle navn, ble født i Sandefjord 12. mai 2004. Dette var det tredje kullet (første C-kull) til Anita og Kjell på kennel Av-Zan-Iaz. Nå ser jeg at de har kommet rundt alfabetet og neste kull blir nok et nytt C-kull.
Zappa var en av de siste som ble født av hele 12 valper. Anita og Kjell var fra dag en fantastiske støttespillere. På valpetreffet der var både far og mor tilstede. Faren, Zoogin med fult navn Flaps Puddingpastej, var en kjempeflott brun svenske som heller ikke ble mer enn 9 år. Moren, Alana, var en snill og trofast hund som Zappa lignet mye på. Alana ble også bare 9 1/2 år.

 

Zappa ble akkurat den hunden vi ønsket oss. Vakker, aktiv, snill og lydig og alltid klar for tur og lek og moro :-) 

 

Snø og vann var favoritter og han gikk som regel alltid løs om ikke bånd var nødvendig for hans egen sikkerhet. Aldri har han stukket av. Et av kriterier for valg av hyttetomt, var nettopp at Zappa kunne slippes ut løs. Sauer har han aldri brydd seg om, men katter og lemmen var dyr han elsket å jakte på. Katter kom han aldri på nært hold til, men mange lemmen har måttet bøte med livet som pipedyr.

 

Zappa var en svært sosial hund som var glad i alle og var med over alt. Han var svært tålmodig med barn og valper, og synes andre hunder stort sett alltid var gøy å leke med. 

 

 Her er bilde fra siste tur  med en dukkert i yndlingsbadekulpen. Vår gode venn, nabo og dyrlege, Mette, kom deretter på besøk og gav Zappa den siste medisinen hjemme i stuen. Det ble en rolig fin og følelsesladet avslutning på et godt hundeliv. Takk Zappa for den tiden vi fikk sammen!


Jeg har nok mobilisert masse krefter for å gjennomføre dette og sørge for det beste for Zappa, samtidig gjøre alt det vanlige som å gå på jobb og håndtere hverdagens gjøremål. Det gikk ganske greit frem til fredag morgen - første morgen uten Zappa. Jeg gikk på jobb, men følte meg syk og uvel. Etter noen viktige møter gikk jeg hjem til tomt hus. Å gjøre det beste for Zappa var en ting, å skjønne at jeg må leve videre alene var en helt annen. Selv det å ha hytta på fjellet virket helt meningsløst, men jeg tvinget meg likevel til å kjøre oppover i går. Det er godt å sørge her oppe alene i fred og ro. Ingenting vil gi meg Zappa tilbake. En ny hund er heller ikke aktuelt. Nå må jeg bare fokusere på andre interesser og aktiviteter - familie, venner, trening, hobbyer, jobb, kanskje studier, kjøpe meg motorsykkel.... Så blir nok alt bra etter hvert :-)