mandag 29. juli 2013

Start på fjellferien

Fjellferien min startet sist helg. Fredag var Zappa ekte bankhund og ble med på jobb. Han oppførte seg svært eksemplarisk og sjarmerte de fleste. 
Vi kjørte i fint og lummert sommervær fra Bergen, og når vi passerte Voss så vi de første regndråpene. I Gudvangen høljet det så mye at vannet strømmet ned fra fjellsidene og det var som å være inne i en bilvaskemaskin.  Jeg ble virkelig redd for at det skulle komme ras, men turte ikke stoppe. I stedet holdt jeg blikket fast på bussen som jeg så vidt skimtet foran med på veien, og heldigvis kom jeg meg helskinnet gjennom dalen.
Jeg var så heldig å få besøk denne helgen av et ungt turglad par som jeg kjenner gjennom jobben. De lå ca 2 timer bak og kunne fortelle at når de kom gjennom Gudvangen så hadde den ene kjørebanen akkurat blitt ryddet den etter et ras... Dette raset måtte altså ha komme like atter jeg kjørte der, men heldigvis hadde ingen folk eller biler blitt truffet :-)

 

Lørdag var det fortsatt litt urolig vær med uttrykk for torden. Vi valgte å gå i Utladalen og prøve oss på en langtur inn til Stølsmaradalen. Først gikk vi Folkevegen fra Hjelle til Vetti Gard. Her har jeg vært mange ganger tidligere og vaflene man får der er legendarisk gode :-)

 
 Derfra gikk vi ruten mot Vettisfossen-nede og skulle så ta av over en hengebro. Jeg hadde testgått broen en gang før å visst at jeg turte å gå over selv om den gynger godt og vannmassene fråder grønne av brevann under.  Zappa derimot hadde jeg ikke tenkt på ville bli et problem, men det ble det. Det var litt mellomrom mellom plankene og når han hadde fått forbena oppå broen la han seg ned og stivnet helt av skrekk. Vi klarte med litt bal å snu hunden å få den tilbake på trygg grunn.

 

Det ble til at jeg gikk tilbake og tok ruten om Avdalen mens gjestene mine gikk over hengebroen og opp Brendeteigen. Vi avtalte å møtes senere på fjellet mellom Avdalen og Stølsmaradalen.  Vi hadde opprinnelig planlagt å gå en rundtur via Vetti inn og tilbake via Avdalen.

 

Det var en varm dag og særlig for en svart hund. Heldigvis er her fine stier og elver å bade i for Zappa.  Torden begynte etter en stund å drønne i det fjerne og det kom noen regndråper opp veien til Avdalen Gard.

 

Avdalen er like idyllisk som alltid. Tordenværet var passert når vi kom opp og solen tittet frem igjen. Denne dagen var det kjekt å se mange gjester i Avdalen. Her var både folk på dagstur som kjøpte middag, kaffe, kaker og is og overnattingsgjester.

 

Zappa passet som vanlig på hønene i hønsehuset mens vi hadde oss en god lunsj og kaffepause.

 

Så var det å komme seg oppover igjen mot Stølsmaradalen og helst treffe på hyttegjestene mine på veien. Det var god mobildekning her hele veien så vi hadde jevnlig kontakt underveis.

 

Stien går gjennom et fantastisk trolsk og flott fjellområde og plutselig traff vi på hverandre på stien :-)
Det hadde vært en ganske lang tur, så de hadde valgt å ikke gå helt inn i Stølsmaradalen.

 

Turen ble lang for oss alle. Vi var på tur i ca 8 timer, gikk 2 mil og ca 1000 høydemeter og fortsatt har jeg ikke kommet meg i Stølsmaradalen :-) Grrr. Neste gang skal jeg gå strake veien opp via Avdalen og det skal være fint vær uten utrykk for torden.
Søndag ble det en liten tur opp i fjellet bank hytta. Det var lavt skydekke så noe utsikt å skryte av fikk dessverre ikke gjestene se denne gangen. 
Tusen takk for veldig hyggelig hyttebesøk!

mandag 22. juli 2013

Aktiv helg

Forrige helg ble en særdeles aktiv hyttehelg. Min gode venninne Lene og Minsten, en Labradoodle, ble med meg og Zappa på en helgetur i finværet. Det var virkelig etterlengtet med fint vær på vestlandet nå etter pøsende regnvær et par uker. Endelig en sjanse for å tørke opp både for to og firbente :-)
Vi lekte turister på veien opp og tok en omvei vis Aurlandsfjellet.

 

Jeg hadde gått til innkjøp av et par nye remedier til kjøkkenet for å eksperimentere litt i matveien. Kjekt å forsøke noe nytt av og til. Hadde tatt turen til Clas Ohlson og kjøpt Römertopf leirgryte -  og en pizzasten. Leirgryten hadde jeg tenkt å prøve å bake brød i for det har jeg lest skulle gi veldig saftige og gode brød.
Brøddeig ble laget med mel, kaldt vann og bare 10 gram gjær fredag kveld. Lørdag morgen ble deigen knadd lett og lempet opp i gryta som hadde fått 10 min i vannbad først. Så ble gryta med brød satt inn i kald ovn. Ovnen satte jeg så på 50 grader og lot deigen heve i ca 30 min før jeg skrudde opp tempen til 200 grader. Etter en time og 20 min åpnet jeg formen og der lå et kjempefint og veldig saftig brød :-)

 

 Men det var ikke bare mat vi skulle styre med denne helgen. Jeg hadde tenkt å utnytte Lene sin arbeidskapasitet til å starte med peiskappen - det siste prosjektet før hytta er helt ferdig. To brannmursplater var innkjøpt og de skulle sages til for å passe oppå peisen. Hundene var også særs behjelpelige og ville helst være  akkurat der det skjedde noe :-)

 

Selv om både jeg og Lene har bakgrunn fra både praktiske fag og ingeniørfag, så er ikke peis vårt fagfelt. Dette var noe vi ikke kunne noen av oss, men vi klarte nå å kappe til delene og få de til å passe sammen etter litt tilpasningsarbeid. Så ble hele peiskappen primet med Hey'di KZ.  Senere ble også sammenføyningene tettet med ildfast mørtel.
Vi var så fornøyd med arbeidet vårt at vi ville feire med en lang løpetur i solskinnet :-)

 

Lene hadde veldig lyst å løpe hele veien ut til 1000-meteren - gamleveien fra Sletterust som jeg har blogger om før på turbloggen her: http://turminner.blogspot.no/2010/08/1000-meteren.html 
For å spare noen kilometer så kjørte vi over til Sletterust og parkerte et stykke før bommen. Zappa hadde vært litt slapp siste tiden og haltet litt dagen før, så ha ble hjemme på hytta. 
Det ble joggetur helt frem til 1000-meteren og tilbake - 24 km på ca 2t og 35min. Vi gikk begge veier gjennom tunnelen og hadde en del stopp for å drikke i bekker eller tøye litt på ulike vondter som dukket opp underveis. Returen gikk egentlig best så kanskje vi er blitt så gamle å seige at kroppen bør ha 12km  med oppvarming :-) 
Verdens vakreste flate joggerute på grus er det i alle fall etter min mening. Jeg er påmeldt en halvmaraton i høst i Amsterdam. Der er vel også flatt, så da passer vel ruten er godt som opplading.

 

Vel hjemme på hytta måtte det kompenseres for hvor spreke vi hadde vært. Lene med snus og øl og jeg med Cider og røyk (FY!). 
Så var det test av nyinnkjøpt pizzasten. Deigen hadde jeg laget etter frokost med bare litt gjær i kaldt vann. Den ble delt i boller som etterhevet litt på bakeborde men vi laget fyller. Tomatsaus av hermetiske tomater med basillikum, tomatpure, litt salt, sukker, pepper, hvitløk og en skvett rødvin. Parmaskinke og ost - mozzarella og blåskimmelost. Pizzasteinen ble satt i kald ovn som så ble satt på fult - 250 grader. Når deigen var kjevlet ut til en tynn lefse og ovnen var varm, ble steinen tatt ut av ovnen og deigen lagt over. Vi fant ut at det var best å forsteke deigen i 5 min før v tok den ut og raskt la på fyllet for så å steke den ferdig.  Det smakte helt fantastisk - nesten ekte italiensk pizza. Nam nam :-)

 

Selv om beina var tunge og sure søndag ble det en liten tur rundt Søre Knipen. Utsikten mot Hurrungane var ikke som den pleide siden tåken lå tjukk rundt toppene der. Lite visste vi at samtidig mens vi stirret mot toppene, var det det en redningsaksjon på Storen. En klatreulykke der en omkom og en ble hardt skadet. Fjellet er ikke alltid å spøke med, nei...

 

Lene og hundene tok seg en hvil på terrassen, mens jeg la siste finish på peiskappen. Så løftet vi den på plass. Der skal den stå løst til jeg får tid til å overflatebehandle den med fliselim. Da må den nok ut  igjen for det blir nok litt søl med det. Heldigvis snart sommerferie!

Omvei til hytta - Aurlandsfjellet

Jeg har tidlige skrevet et innlegg  om veien til hytta mi.  Her nevnte jeg at jeg lurte på hvor mange tunneler det egentlig er på veien fra Bergen til hytta. Tippet også at tunnelprosenten måte være over 30. Det viser seg at dette ikke var så verst tippet :-)
Gro i nabolaget, jobber i vegvesenet og kunne enkelt finne tallene.  Fra Vågsbotn i Bergen til fylkesgrensen mot Sogn og Fjordane er det 125,327 km og 28,425 km tunneler (36stk). Etter fylkesgrensen er det 128,922 km veg og 59,717 km tunnel (17 stk).  Totalt blir det hjemmefra til hytta mi:

  • 53 tunneler
  • ca 254, 25 km totalt
  • ca 88, 14 km tunnel
  • ca 35% tunnel
Siste helg på vei til hytta så tok vi, Lene, Zappa, Minsten og jeg, en omvei og droppet Lærdalstunnelen. Turen gikk i stedet over Aurlandsfjellet. 

 

 Aurlandsfjellet er nasjonal turistveg og en 47 kilometer lang veistrekning mellom Aurlandsvangen ved Aurlandsfjorden og Lærdalsøyri ved Sognefjorden.
Langs veien er det bygget en plattform i limtre og stål som går 30 meter ut i lufte 600 meter over fjorden. Utsiktspunktet kalles Stegastein og her er nydelig utsikt mot Aurlandsfjorden sitt dramatiske landskap.  

 

 Veiens høyeste punkt ligger på 1306 meter over havet. Det er snø langs veien mesteparten av sommeren og den kalles også "snøveien". Turen over fjellet byr på vakker og spektakulær utsikt også mot støler og Hurrungane. Omveien anbefales selv om veien noen steder er smal og mag gjene møter en rekke bobiler.

mandag 8. juli 2013

Sommerhelg i fjellet

I helgen som var ble det endelig en tur til sommerfjellet. Ikke så mye som vitnet om sommer da jeg og Zappa kjørte oppover fredag med regn og vind, men meldingen var bra og de slo til lørdagen.
Det er visst tiden for "Vibeke gjør ting hun ikke kan". Denne helgen var det å kjøre med henger til hytta som var greia. Jeg hadde trent litt på rygging med henger på forhånd, men følte meg likevel litt på tynn is. I hengeren hadde jeg et brunt gammelt skap som er fra småbruket som vi solgte for noen år siden etter min far døde.  Skapet har jeg ikke plass til hjemme, men klarer ikke å kvitte meg med det. Det ble veldig fint i kjøkkenkroken på hytta og tar litt mindre plass en det forrige som sto der og som ikke var mitt.
 
 Ellers har jeg lånt meg en motorsykkel av min kjempegreie svoger Ørjan den siste tiden, som også var ganske skremmende å kjøre de første gangene. Nå er jeg og harleyen blitt ganske gode venninner og jeg kjører den til å fra jobb når været er bra. Det er kjekt å bevege seg litt ut av konfortsonen av og til og veldig gøy når man merker at man mester det :-) Sykkelen blir nok ikke med på hytta, for da måtte jeg nok hatt en sidevogn til Zappa. Mulig jeg kjøper meg motorsykkel igjen snart for det er ganske greit fremkomstmiddel selv om det nok ikke er helt uten risiko. Jeg synes egentlig Harley Davidson er en en litt "harry" sykkel og kanskje for mye 50-årskrise selv om lyden er kul, så mulig jeg velger noe annet :-)
 
 Jeg benyttet anledningen lørdag til å handle inn til sommerens gjøremål på hytta - brannmurplater til peiskappen, ferdigbetong, stige og beis.
Ellers ble det tid til en joggetur og hyggelig treff med venninner og tidligere kollegaer som har hytter på Filefjell. Anne Beth og datteren Pia var så grei å kjøre fredag opp å hjelpe meg med å få skapet på plass og Bente lagde middag til oss alle på lørdagen :-)
Søndag ble det tur rett opp bak hytta til Søre Knipen.
 
 Masten på toppen her ruver og det svære hullet som orkanen Dagmar lagde i den runde bygningen bak, er nå tettet.
 
 Herfra er det sikt mot Hurringane i nord. Et alltid like imponerende skue som fortjener et bilde :-) Turen opp og ned fra hytta til Søre Knipen tar bare vel to timer når man går den bratte ruten. Grei søndagstur.
Ellers har jeg tilbrakt tiden i bilen med "Karl Ove". Jeg kjøpte noen nye lydbøker og deriblant Karl Ove Knausgård sitt første bind i "Min kamp". Selv om min søster, Beate hadde sagt at dette bare var møl fra en selvopptatt kar, så likte jeg den veldig godt. Mye å kjenne seg igjen i og mange tankevekkende refleksjoner. Jeg ser absolutt paralleller til Kristianiabohemen og Hans Jægers bøker. Gleder meg til neste kjøretur til hytta, flere turer i fjellet og nye 8 timer med "Karl Ove" :-)