søndag 14. september 2008

En hunds betraktninger av hyttebyggingen

Jeg, Zappa 4 1/2 år Flatcoatet retriever, skjønner ingenting lenger. Tidligere når mine mennesker pakket masse rart i bilen, tok meg i buret og kjørte i flere timer, har jeg alltid kunne forvente meg noe nytt og spennende. Vi pleide å reise på fjellet og gå mange lange turer på steder det var masse nye lukter. Jeg har kunnet jakte på lemmen og løpe så masse jeg ville. Ofte kunne jeg finne deilig snø å rulle meg i, selv om det var sommer hjemme.

Den siste tiden har dette endret seg veldig. De pakker i bilen som før. Ja, de pakker kanskje enda mer enn før. Så er de ofte innom kjedelige butikker og tar med masse ting i bilen som ikke luker av god mat engang. Og så ender vi på samme sted på fjellet hver gang. Og tro du det blir noe tur? Nei, da driver de med alt mulig andre rare ting som bråker og støver.

Jeg gjør virkelig så godt jeg kan, men tror du de setter pris på det? Nei, det hender til og med at de setter meg i bånd eller legger meg i bilen. De roter noe fryktelig. Slenger fra seg hansker, verktøy og plankebiter overalt. Jeg forsøker å rydde litt og tar gjerne med meg en del ting som jeg gjemmer ute i lyngen. Da kommer de etter meg og bare kjefter. Når de styrer med små plankebiter under stiger og trøer, tenker jeg at de kan jo jeg også hjelpe til å flytte på. Vet du, da står de høyt der oppe å skriker når jeg trekker i plankebitene...

Det er nå kommet et slags hus på dette stedet, men man kan ikke engang bo der. Støvete, kaldt og ingen gode senger å legge seg i. Jeg håper de snart finner på noe nytt å bruke tiden på.....
:)

1 kommentar:

  1. Morsom betraktning fra en hunds øyne!! :) Håper bikkja vil trives i den flotte hytta deres etterhvert også.
    Hilsen fersk hyttetomt-eier som for tiden er hundeløs, Elin Hodøl

    SvarSlett